Hverdagen

Skolen min. Sånn ser den ut. Har ikke akkurat tråkket ned dørene der nei. Men semesteret er i gang, og vi har begynt så vidt med noen av kursene. Jeg skal lære å lage papir, av bananskall og løk, og så skal jeg lage en byste av hodet til Kjetil. Det vil si, jeg skal forme hodet til Kjetil i leire, og deretter lage en støpeform i gips. Så kan jeg masseprodusere Kjetiler, noen som trenger en? (Det er forresten denne bysten det er bilde av. De som kjenner Kjetil vil nok se en slående likhet). Det siste kurset er et tegne-og-geometri-kurs, men det har vi ikke skjønt hva er enda. Vi skal følge to ulike klasser, og førsteinntrykket (for jeg har ikke rukket å få noe andreinntrykk) er at det skal bli fint å bli kjent med disse fremmede portugiserne. Nå skal jeg bare lære meg portugisisk.

Mandag

Marianne hadde fri fra studieturen og vi brukte dagen i byen. Det var en fin dag. For de som ikke vet det, er Marianne på klassetur til Porto. Hva er sjansen for det? Men det er hun altså, og det er fint. Jeg kan late som jeg er godt kjent i byen min, peke på kartet og anbefale steder å se. Vi svømte inni et telt, og tok heisen til universitets loft. 

Jeg glemmer å skrive på bloggen min. Jeg får ikke tid på en måte. Inntrykkene får ikke synke før nye kommer og jeg vet ikke helt når jeg skal skrive og hva og hvordan. For hvem leser egentlig dette? Hvem skriver jeg for? (Meg selv kanskje?) 

Tre møter

Møte 1. Det satt en gammel dame med blått forkle, blant alle de andre fruktselgerne på markedet. Naboen hadde alle verdens eksotiske frukter, selv solgte hun bare mandariner og appelsiner, fra sin egen hage. To kurver hadde hun, og da jeg sa jeg ville ha én mandarin, lo hun, og ga meg en kilo for 50 cent. Det fulgte blader med. 

Møte 2. Langs elva stod tre fiskere. De diskuterte og veivet med armene, og fiskestengene stod ubemannet ved siden av. Det undret meg, siden fisken når som helst kunne ta med seg hele stanga til havs. Jeg spurte hvordan de så at de fikk fisk, men de snakket ikke engelsk, og vi måtte mime og lage rare lyder til hverandre. Vi forstod hverandre fort, og jeg ble tilbudt både fisk og vin.

Møte 3. En halv time etter bestilling, kom kokken løpende inn på restauranten, beklaget sin forsentkomming og forsvant inn på kjøkkenet. Like etter kom han tilbake, og startet en monolog som skulle vare til vi forlot restauranten to timer senere. Da hadde vi lært om både Porto, landets politikk, fattig og rik, familien hans og drømmene han bar på. Han sendte med oss sitt private mobilnummer, for nødstilfeller, og kysset oss på kinnene til farvel.

 

Ved havet

I går var vi ved havet igjen. Det er vakkert, havet. Og vi undres fortsatt over å gå i T-skjorte i februar. Nå har vi vasset også, og gått barføtt i sanden. 

Bilder fra Porto

Det er så mye jeg vil vise,

for alt er nytt og spennende og fint.

 

De første dagene i Porto

Da vi kom, regnet det. Det regnet hele den første dagen, og det var kaldt. Men vi bare lo, "vi kjenner jo Bergensværet", sa vi. Så tok vi på gode sko, og utfordret de halsbrekkende bratte brostensbakkene (etter anbefaling fra reiseboka). Dagen etter kom sola, og jeg tok på den lyseblå vårjakka. Vi fant tusenfryd og løvetann, og syntes alt var vakkert.